Pyttsann

Tidligere snakket vi om en generasjonskløft som til stadighet synes å bli utvidet. En kløft som forårsaket at forståelsen mellom generasjonene ble tilsvarende forminsket. I dag omringet av alle disse uunnværlige dingsedangser, som i utgangspunktet skulle øke og forenkle kommunikasjonsmulighetene (og dermed den sosiale forståelsen), har en ny faktor skutt fram: Språkbarrieren. En språkbarriere som sammenlignet med det tidligere naive røverspråk, er så avansert at man må være en fjortis for å forstå den. Og som derfor har gjort det nærmest umulig for tenåringer å forstå det forhistoriske språk som i sin tid ble kalt morsmål.

Også på Filippinene har man blitt observant (her holdt jeg på å falle i den fallgruven jeg til en hver tid forsøker å hoppe over, eller unngå, ved å skrive “obs”) på denne interkontinentale samtaleform som per i dag dominerer sms, blogg, tweeter samt andre sosiale websider.

I dag f.eks. tok en av lokalavisens faste skribenter, opp temaet. Han er selv far til en fjorten år gammel datter. Uforvarende hadde han kommet over en konversasjon aktualisert på Tweeter. Teksten, uansett hvor kompleks den synes å være, er såpass enkel i sin engelske versjon, at også en nordmann har muligheter for å følge opp:

GirlA: Lelllls!
GirlB: ayt! Lelllls. He rily, rily, rily thnk his gwapo pffft!
GirlA: lelllls 2 d highest level! its quit na?
GirlB: ayt supeeer! Many fish n d c bakasi! Lelllls!
GirlA: Hahaha! Lelllls!

I tilfelle du ikke får med deg konversasjonen uten bistand, kan du få en nærmere forklaring her.

Noen gloser (i fet) kan oversettes på dette vis:

gwapo: Vanligvis brukes beau (fransk), og betyr pen, og brukes kun i maskulin sammenheng.
bakasi : Er en fiskeart som ligner på mikro-ål, og som etter de innfødtes oppfatning, er et afroditikum.