Sommer’n er her, – puh!!

 

Hva pokker er det jeg ser:

En sladrehank av en gradestokk som nærmer seg 32 C? Hva i .. ?

Nå ser det ut som om regntiden (vinteren) er over! To dager i trekk har vi hatt denne varmekula over oss, som får oss til å søke ly i skyggen eller restauranter som har klimakontroll/luftkjølere.

Junior leser og svetter seg gjennom sine forberedelser til forestående avsluttningseksamen. Han gleder seg nok – på sin måte – til sommerferien, han òg. Garantert ikke på samme vis som (puh) han (puh) ola (puh)!

Det blir nok litt sent for ola å delta på ukens tema “Vinterferie”! Sorry!!!

filippinene, ola , ,

Nå terper jeg.

Jada, jeg vet jeg her berører et tema som er av liten interesse for hogblogerne, men i kjent stil, durer ola uanfektet videre:

Det som ola synes er så ekstremt unødvendig, er de ulike regler, lover og forskrifter norske etater behandler oss nordmenn i utlende etter. Slik jeg ser det, uansett mitt påståtte sneversynlige egosentrisitet, så finnes det forordninger, lover og paragrafer som divergerer i samme grad som det finnes nasjoner her på denne klode. At vi, som lider under dette sprikende lovverk, går i surr, mottar misinformasjoner og føler at vi befinner oss i et nettverk som ingen egentlig har full oversikt over. Et nettverk som synes å være vevet av edderkopper med den hensikt å la oss sprelle mens vi kjemper for å overleve og forstå hvorfor, ser ut til å gå over hodet på de kloke hodene som på sitt tastatur, klimprer ned nye paragrafer og statutter hver gang de ikke har noe annet å gjøre. Det er som om de vil rettferdiggjøre sin gasje ved å kunne vise fram en form for produksjon. Hadde de nå endelig kunnet komme sammen en dag, legge hodene i bløt og sette på agendaen et ønske om å finne fram til et enkelt og greit lovverk som alle kan forstå. Og når jeg sier alle, så mener jeg selvfølgelig alle vi som faller som offere for noe som framstår som et makkverk kun jurister makter å forstå, eller klarer å forvanske.

Tenk å kunne pikke disse anonyme lovverkforfattere (eller er det -komponister?)på topplokket, og når de glipper med øyelokkene mens de glaner opp for å finne ut hvem som forstyrrer deres døs, hviske til de:

Hei! Hvis vi, grunnet omstendigheter vi ikke var herre over, er nordmenn, så burde vi være nordmenn, uansett hvor vi bor! Og det kan gjøres enkelt: La oss alle ha samme regler, vilkår, rettigheter og forhold!

Hvor i grønneste finner du nedfelt i våre grunngivende lover at en nordmann skal/kan/vil miste sine rettigheter? Hvor kan man i lovverket finne at en nordmann skal vingeklippes hva hans rettigheter angår, som en slags straff fordi han velger å bo et annet sted enn Oslo eller Gjøvik?

La oss bli skattet etter norsk regelverk, enkelt og greit. Ikke kom opp med noe snurrevipp som f.eks. “Kildeskatt”, men som etter sigende ikke har noe som helst sammenheng med skatt! Kanskje vi heller bør benevne det som en “bot”? Bot fordi vi valgte å forlate steinrøysa? (Redd for dobbelbeskattning? Sludder, vi har fradragsposter som tar hånd om dette alternativet!)

La oss beholde vårt medlemskap i vårt trygdesystem (NAV). Hvor finner man grunnlag for å eksludere en norsk nordmann fra rettigheter han er født med? Så lenge han betaler sin medlemsavgift, så burde han i rettferdighetens navn, få beholde sine rettigheter. Med ett er det dukket opp et begrep som kalles “frivillig medlemskap”, hva slags oppfinnelse er nå dèt? Kanskje vi også skal innføre “tvunget medlemskap” eller “betinget medlemskap”. Det essensielle må vel være å ivareta de trygderettighetene nordmenn ble lokket med da de motstridende kjempet seg gjennom en mørk tunnell fram mot et samfunn infiltrert av lov- og regelverk.

La oss nå for en gangs skyld komme sammen, medbringende en stor saks – eller kniv for den ssaks skyld – for å kutte bort paragrafer og ledd som er totalt unødvendige, og som forpester livet til de 98% av befolkningen som ikke skjønner bæra når de forsøker å bokstavere seg fram i f.eks. NAV’s bibel.

La mottoet bli: Norske nordmenn bør behandles rettferdig likt, uansett om de bor på Gjøvik, på Røros, i Trondheim,i Paris, i Patayan eller i Cebu.

filippinene, ola , , , , ,

Elle, melle.., men hvem teller hva?

På min forside leser jeg at jeg har hatt 23.148 besøk (jeg går ut fra at mine egne besøk er ekskludert).

Kommentar #6.685 ble behørlig registrert i dag.

Content
288 Posts
1 Page
6 Categories
957 Tags

Discussion
2,874 Comments
2,873 Approved
0 Pending

1 SpamAkismet has protected your site from 71,977 spam comments already.

Er det en inkonsekvens tilstede når Akismet påstår å ha slettet 71.977 spamkommentarer? Det finnes jo ingen harmoni mellom hva Akismet påstår og hva mine pageview tilsier? Eller blir spamkommentarer postert uten at besøkstallet influeres?

Artig å ha noe å skrive om, spesielt når man ikke har noe å skrive om.

ola , , , ,

Dødens terskel.

Som vanlig sitter han ola og funderer på balkongen, mens han bader seg i morgensolen og slurper inn sin beksvarte kaffe. I dag er han dog litt mer underfundig:
Må man virkelig forsere en terskel når ens tilstand går over til stillstand?

ola , , ,

Manglende inspirasjon? OK, her kommer temabloggingen!

Breiflabben har tatt opp emnet temablogging, – vi får håpe at det vil/kan gi inspirasjon til oss stakkare som ikke vet hva vi skal skrive om.

Men la det for guds skyld ikke bli mimreblogging … :cry:

ola , ,

Metaforer, morsomme og/eller livsviktige?

Noen ganger må omskrivninger til.

Det finnes faktisk situasjoner hvor ditt liv er avhengig av sådanne, i det din frihet er fratatt deg. Ikke bare din fysiske frihet, men også dine menneskerettigheter. Slike – for oss – selvfølgelige rettigheter som frihet til å reise, til å ytre oss, relgionsfrihet osv. Hvor din eneste gjenstående “rettighet” består i muligheten å velge mataforer,i ytterste konsekvens. Hvor metaforisk ortografi blir din eneste – og derfor personlige – formidlingsmulighet.

For oss som er frie fra fødselen, som fikk menneskerettighetene inn med morsmelka, kan metaforisk formidling noen ganger få en snev av dysleksi over seg, og vi føler behov for oversettelse.

Jeg har en følelse av at mitt innlegg i går, ikke nådde helt fram. Nettopp fordi vi ikke har for vane å måtte formidle oss via verbale bilder. La meg derfor “oversette”:

Når mine rettigheter blir meg fratatt,

når friheten synes mer og mer fjern,

når min manglende glede fortrenges av påtvungne smil,

når lengselen etter frie valg og meningsutveksling blir for stor,

vil jeg atter en gang forsøke å tenne håpets lys …

Konsekvensene etter hans siste forsøk kan leses åpent i de tre siste frasene. Ingen oversettelse nødvendig …

ola , , ,

Når usikkerheten blir sannhet..

Når alle dører stenges,

når pinen forlenges

og tårer fortrenges ..

når du ønsker deg vekk

 igjen finne gjennomtrekk,

- før all håp forvrenges…

Når løkken tres rundt din nekk,

ditt hode gjemmes i en sekk,

da vet du du skal henges.

ola , , ,

Herved mitt bidrag for å understreke dagens ord.

Ord for dagen:

Jeg blogger, ergo er jeg!

ola , ,

At gun point

Ja, ser det ikke slik ut, da?

Ikke lett å slippe unna når brudens far er politimester!

filippinene, ola , , , ,

Å trampe rundt i minnernes ruiner.

For oldinger å vasse i minnernes levninger, er visstnok blitt en sport på blogger rundt om. Og da er jo spørsmålet: Er ikke :mrgreen: en ingrediens i den samme formelen? Jo, han er vel det, – hvis han skal være helt ærlig. Og sanndruelig (sannferdig for de som ikke er bevandret i sitt morsmål) skal man jo være, skal man ikke?
Det han aktiviserer sin mentale stillstand (ikke prøv deg! Jeg snakker om stillstand, ikke tilstand!) med i dag, er tanker om hvilken innflytelse tid kan ha på en persons psykiske konklusjon.
Da han var en spirrevipp, satt :mrgreen: og pinte seg gjennom en halvliter som han pliktskyldig hadde bestilt da han entret f.eks. Dovrehallen (2.etg.) sammen med sine sammensvorne.

:mrgreen: likte ikke pils, men følte seg forpliktet å bestille denne gyldne drikke, og betraktet det nærmest som en påtvunget nedbetaling på en gjeld han opparbeidet seg mens han suget i seg lærdom fra sine allerede etablerte journalistvenner.
I dag har :mrgreen: kommet i den situasjon at han faktisk liker pils. Han til og med har tatt til overveielse å melde seg inn som medlem av Pilsens Venner som hans medstudent, og gode venn, Fridtjof Feydt, i sin tid stiftet.
Så nå baler han med problemet: Er han for sent ute? Eller spiller minnene han en puss?

Det kan jo faktisk også hende at han beveger inn i den sfæren som omgir alle de som liker pils litt vel mye?

Uff ja, livet akkumulerer mange problemer. Og dess mer man sanker leveår, dess flere problemer oppstår.

Pussig!

ola , , , ,